Bitcoin er en digital eller virtuell valuta basert på et “peer-to-peer” nettverk som ble laget i 2009. Målet var at det skulle erstatte tradisjonelle “fiat”-valutaer og betalingssystemer. Basert på en desentralisert mekanisme ønsker Bitcoin (BTC) å minimere den kontrollen myndigheter og store organisasjoner har over penger, og gi denne kontrollen til individene. Bitcoin eksisterer ikke i fysisk form, men det er en kode som lagres på alle datamaskiner som er tilkoblet Bitcoin sitt nettverk.
Hver transaksjon som gjøres på blokkjeden er synlig for alle. Det er ingen bank, stat eller sentral autoritet som har kontroll over Bitcoin, og prisen defineres utelukkende basert på tilbud og etterspørsel i markedet. Siden 2009 har Bitcoin blitt den mest populære og verdifulle kryptovalutaen, og aksepteres nå som betalingsmiddel hos hundrevis av utsalgssteder og merkevarer verden over.
Bitcoin ble lansert i 2009 av en anonym person eller team med pseudonymet Satoshi Nakamoto. Blokkjeden og valutaen ble laget for å ta tilbake kontroll over penger fra store finansielle institusjoner og myndigheter og gi kontrollen tilbake til folket. Det ble designet for å fungere på en transparent og desentralisert infrastruktur, og skulle i tillegg være rimeligere og i stor grad anonymt.
Samtidig som Bitcoin kom slet mange land med å takle de økonomiske følgene av boligkrisen i USA. Denne finanskrisen førte til en fremvekst av folk som mente at disse store finansielle institusjonene har hatt en urimelig stor mengde kontroll over landets økonomi. Reguleringene som fantes var ikke i stand til å holde disse institusjonene under kontroll. I tillegg betød det å bruke disse institusjonene for sine finansielle tjenester at man var nødt til å dele sin personlige informasjon, man måtte tåle lange ventetider og betale høye transaksjonsgebyrer.
Bitcoin var den første kryptovalutaen som forsøkte å løse disse problemene ved å tilby et alternativ til de som ikke lenger ønsket å være nødt til å bruke tradisjonelle banker for sine økonomiske behov.
Bitcoin er basert på et peer-to-peer-nettverk, en rekke datamaskiner som kalles noder som er koblet til hverandre, og som driver Bitcoins blokkjede. Det kalles en blokkjede fordi den består av blokker med koder som er lenket sammen i kronologisk rekkefølge, og hver blokk har en logg over en rekke transaksjoner. Siden blokkjeden finnes på alle datamaskiner – noder – kan ingen gjøre endringer på deres versjon av blokkjeden, fordi de andre nodene ikke verifiserer disse endringene.
De som eier disse nodene, og som behandler og verifiserer transaksjonene, kalles minere. Fordi de er involvert i Bitcoins økosystem og fasiliterer verifiseringsprosessen blir de belønnet med Bitcoin.
Disse minerene sørger for at ingen uautoriserte transaksjoner skjer på blokkjeden, og sørger for at ingen enkeltpersoner har mer kontroll enn noen andre for å sørge for at blokkjeden forblir desentralisert. Hvor mange nye Bitcoins minere blir belønnet med blir stadig mindre, fordi den totale mengden Bitcoins som kan eksistere har en begrensning på 21 millioner Bitcoins.
I motsetning til fiat-valutaer (tradisjonelle valutaer) som trykkes basert på en mengde varer og tjenester som produseres i et land, som igjen sørger for prisstabilitet, så er Bitcoins kryptovaluta laget via en algoritme som baserer seg på flere faktorer.
Bitcoin virker ved at man har to typer nøkler – offentlige og private. Disse nøklene er lange rekker med bokstaver og tall lager av en krypteringsalgoritme på Bitcoins blokkjede. De offentlige nøklene er synlig for alle for å sørge for at alt er åpent og loggført, mens de private nøklene gjør at det er mulig å eie og overføre valutaen.
Ja og nei. Per i dag er Bitcoin det beste alternativet til tradisjonell valuta. Likevel er Bitcoin langt unna det å oppnå den samme aksepten, bekvemmeligheten og hastigheten man får med kontanter basert på tradisjonelle valutaer.
Når det er sagt har det blitt rapportert at rundt 36% av alle små og mellomstore bedrifter i USA nå aksepterer Bitcoin som et gyldig betalingsmiddel. Noen av de største navnene på denne listen er Expedia, Microsoft, AT&T, Overstock, Burger King og Wikipedia.
Det er også viktig å merke seg at sammenlignet med alternative kryptovalutaer – alt coins – så er Bitcoin mer populær blant forbrukersentrerte merkevarer som KFC, Playboy, Twitch, CheapAir og Subway.
Majoriteten av de andre kryptovalutaene godtas som regel av merkevarer og bedrifter som har bygget bedriften med et fokus på kryptovalutaer. I løpet av årene har Bitcoin blitt mer allment akseptert blant “mannen i gata” enn noen annen virtuell valuta. Likevel har man en lang vei å gå før det blir ansett som et like godt alternativ som vanlige penger.
I skrivende stund er det gjennomsnittlige transaksjonsgebyret for Bitcoin på $3,074 per transaksjon, en økning på 40% sammenlignet med fjoråret hvor gebyret lå på rundt $2,196. Det gjennomsnittlige gebyret for en Bitcoin-transaksjon fastsettes i amerikanske dollar i det en miner behandler og verifiserer en transaksjon på blokkjeden.
Vær oppmerksom på at gebyret kan variere avhengig av pågangen i nettverket og etterspørselen av Proof of Work. I desember 2017, da Bitcoin nådde sin høyeste pris så langt var også transaksjonskostnadene på sitt høyeste på nesten $60,00 per transaksjon.
I tillegg må man regne med varierende gebyrer og avgifter fra de ulike kryptobørsene og handelsplattformene. Normalt vil kjøp og salg via bankoverføringer koste mellom 0.5% og 3%, dersom man bruker debetkort kan prisene ligge på opp mot 10%.
Samtidig kan bankoverføringer ha faste gebyrer. Prissettingen av Bitcoin-transaksjoner kan være ganske kompleks, og den varierer mye avhengig av ulike faktorer som betalingsmetode, mengden Bitcoin og hvor man befinner seg.
Bitcoin ble laget som et alternativt betalingsmiddel, og har mange fordeler, blant annet:
Raske transaksjoner – Ved å bruke et peer-to-peer-nettverk som strekker seg over alle verdens befolkede kontinenter kan Bitcoin behandle og verifisere transaksjoner på bare noen minutter, uavhengig av hvor store de er.
Globale betalinger – Med tradisjonelle valutaer kan internasjonale betalinger være trøblete. Bitcoin eliminerer mange av utfordringene man ofte møter i forbindelse med internasjonale transaksjoner og sørger for at transaksjonene er raske og rimelige.
Rimelige – En av de største fordelene med Bitcoin er de lave transaksjonsgebyrene, som lar brukerne sende og motta penger over hele verden uten at man er nødt til å betale store summer i gebyrer.
Svært sikkert – Blokkjeden som system er designet for å opprettholde sikkerheten ved hjelp av enstemmighet. Ett enkelt individ med dårlige intensjoner klarer ikke å manipulere systemet, i tillegg til at sikkerheten opprettholdes ytterligere med kryptering.
Bred aksept – Bitcoin er den eneste store kryptovalutaen som har fått bred aksept hos store merkevarer, inkludert Microsoft, Burger King, KFC, Wikipedia, og mange fler. Andre alternative kryptovalutaer har ikke lykkes med det samme.
Stadig forbedring – Hundrevis av utviklere jobber til enhver tid med Bitcoins kjerneprosjekt for å forbedre Bitcoin som betalingssystem, blant annet ved å gjøre behandlings- og verifiseringsprosessen raskere, og senke transaksjonskostnadene ytterligere.
Ingenting du gjør på internett vil være 100% anonymt. Når det er sagt så er Bitcoin, sammenlignet med tradisjonelle økonomiske transaksjoner, relativt anonymt.
Problemer oppstår når myndigheter forsøker å regulere kryptoinvesteringer og handler, dette gjør at de ulike børsene og handelsplattformene er nødt til å følge prosedyrene for Know Your Customer (KYS) og andre tiltak og reguleringer mot hvitvasking.
Når du selger eller kjøper Bitcoin på troverdige plattformer så er du nødt til å oppgi i alle fall noe personlig informasjon slik at de kan bekrefte identiteten din.
Det er også en bakside ved anonymitet. Jo mer anonyme transaksjoner man ønsker, jo lenger unna de troverdige Bitcoinbørsene må man. Og selv da er det svært sannsynlig at myndigheter eller erfarne hackere klarer å finne din informasjon dersom de virkelig vil.
Bitcoin er et svært trygt system, fordi blokkjede-mekanismen er designet for å være uforanderlig – det vil si at informasjonen på blokkjeden ikke kan endres eller fjernes straks en transaksjon har funnet sted.
En transaksjon kan heller ikke gjennomføres med mindre alle noder verifiserer den. Bitcoin er også sikret med kryptering, dette gjør det nærmest umulig for hackere å bryte seg inn på blokkjeden.
For sikker oppbevaring av Bitcoins finnes det mange software- og hardware-wallets man kan bruke for å holde sine digitale verdier trygge. Disse walletene kan sikres ytterligere med to-faktor autentisering og en passordfrase.
Bitcoin er et omfattende og dynamisk prosjekt med mange ulike team og hundrevis av utviklere som jobber med ulike aspekter av prosjektet verden over.
En av de beste tingene med Bitcoin er at det er en gratis tjeneste, og enhver utvikler kan bidra. Alle kodene lagres på GitHub, og samtaler rundt fremtidig utvikling foregår på en mailingliste for Bitcoin-utviklere, samt på GitHub. Utviklere kan delta på starterprosjekter hvor de kan lage tester, fikse eksisterende flaskehalser og jobbe med å løse kjente problemer. Noen av teamene som er direkte involvert med utviklingen av Bitcoin er de følgende:
De største bidragsyterne er nevnt på Bitcoins nettside, sortert etter hvor mange “commits” – bidrag i prosjektet – de har. På topp finner man Wladimir J. van der Laan med 6500+, MarcoFalke med 2500+, og Pieter Wuille med 1500+ commits. Du kan se hele listen på Bitcoins offisielle nettside. I tillegg til den indre kjernen av utviklere er det også mange åpne programvareprosjekter utviklere kan jobbe med, inkludert Bitcoin Wallet, BFGMiner og Armory.
Siden Bitcoin er en direkte konkurrent for finansielle institusjoner og banker ønsker ikke disse å investere i prosjektet direkte. Når det er sagt så er mange av de interesserte i å eksperimentere på Bitcoins blokkjede og med andre desentraliserte kryptovalutaer for å utvikle en bedre, mer brukervennlig infrastruktur for økonomiske transaksjoner.
Disse bankene og finansielle institusjonene inkluderer blant annet Bank of America, JP Morgan, BNP Paribas, SocGen, Citi Bank, UBS, Barclays, Banco Santander, Standard Chartered, og Goldman Sachs.
Mining er den prosessen som hjelper Bitcoin med å behandle transaksjoner og holde blokkjeden sikker. Mining innebærer å legge til nye blokker på blokkjeden som inneholder nye transaksjoner, slik at man kan opprettholde den kronologiske loggføringen av alle transaksjoner.
Når transaksjonen har blitt verifisert splittes blokken, nøkler blir laget og Bitcoins blir overført. Minere kan også lage nye Bitcoins ved å bruke datakraft til å løse komplekse kryptografiske problemer.
Belønningen som gis i Bitcoin baserer seg på nettverkets enstemmige besluttning, og ligger vanligvis på rundt 6,25 BTC. For å sørge for at det ikke blir inflasjon er det et fast antall Bitcoin som kan eksistere, på 21 millioner.
Om du ønsker å oppbevare din BTC på en trygg og sikker måte trenger du en Bitcoin wallet. Det kan enten være en fysisk wallet (hardware-wallet) eller en software-wallet som kan brukes i nettleseren eller som en app på PC eller smarttelefonen. Noen populære Bitcoin wallets er:
Det finnes ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet. Kryptovalutaer, inkludert Bitcoin, har bare vært velkjente i noen få år, og de har ikke noen stabil infrastruktur i bakgrunn. Dette betyr at kursen til Bitcoin er diktert utelukkende av tilbud og etterspørsel, noe som kan påvirkes av mange ulike politiske og sosiale faktorer. Dette har ført til at Bitcoin-markedet er svært volatilt. På den ene siden kan man tape mye penger på bare noen minutter, samtidig som at det motsatte også er mulig.
Derfor er det viktig å være svært forsiktig når man investerer i kryptovalutaer, inkludert Bitcoin. Bare invester det du har råd til å tape. Bitcoin er her for å bli, men ingen kan forutse hva prisen kommer til å være i morgen. Du må derfor være oppmerksom og forsikre deg om at du har kjennskap til det du investerer i.