Etter å ha hoppet med over 8% på onsdag, har Bitcoin falt igjen etterfulgt av et flertall av populære kryptovalutaer. Bitcoin iscenesatte en livlig bullish trend den siste uken da den steg over $42 000 i går før stemningen snudde og presset den til rundt $39 000 i skrivende stund.
Ethereum, den nest største kryptovalutaen etter markedsverdi, har fulgt etter med nesedykking igjen, og den handles nå for rundt 2500 dollar. Bjørnemarkedet har påvirket flertallet av de 100 beste myntene; hvorav de fleste har skutt i været de siste dagene.
I denne artikkelen skal vi se på hva som forårsaker den tøffe tidevannet i kryptomarkedet? Hvorfor krasjer det hver gang det prøver å gjøre comeback?
Hvorfor har Bitcoin og flertallet av myntene falt i dag?
Den viktigste bidragsyteren til dagens kryptomarkedskrasj er den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina. Den russiske invasjonen av Ukraina ser ikke bare ut til å være en tung byrde på aksjemarkedet, men også på digitale eiendeler som bitcoin (BTC).
Mens noen analytikere som Mark Mobius hevder at konflikten i Øst-Europa mest sannsynlig har hjulpet bitcoin til å holde seg sterk, er faktum at kryptomarkedet kan være på vei mot et stort fall hvis konflikten fortsetter. Og det fremgår av hvordan markedet har opptrådt.
Kortvarig effekt av Bidens eksekutivordre
Faktum er at den nylige kortvarige bullish-trenden ble tilskrevet den mye etterlengtede ordren fra USAs president Joe Biden. Umiddelbart etter at den eksekutive ordren ble undertegnet tok det bare noen få timer før effekten av nyhetene forsvant og etterlot markedet prisgitt de hensynsløse bjørnestyrkene forårsaket av krigen mellom Russland og Ukraina.
Trusselen om at krigen blir større truer kryptomarkedet ytterligere siden investorer enten trekker ut pengene sine helt eller tar en pause fra å kjøpe risikobaserte eiendeler som bitcoin i frykt for at eiendelene skal krasje.
Berkshire Hathaways Warren Buffett advarte om at det ikke er lurt å kjøpe bitcoin i krigstider, og et flertall av investorene ser ut til å følge rådene. Det er også usikkerhet knyttet til fremtiden til den pågående konflikten, og flertallet spør seg selv hvilken posisjon nasjoner som USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Kina vil innta dersom Russland intensiverer angrepene.