Ukraina har vært mye i nyhetene den siste tiden. Vel, landet har dukket opp igjen, men ikke på den måten du kan forvente.
I dag vedtok regjeringen offisielt en lov som legaliserer Bitcoin og andre kryptovalutaer. Lovforslaget ble opprinnelig vedtatt i september i fjor, selv om Ukrainas president Volodymyr Zelanskyy hadde sendt det tilbake til parlamentet for endringer. I dag, fire måneder senere, er den formelt signert i lov.
"Utviklingen av en ny industri vil tillate å tiltrekke transparente investeringer og vil styrke bildet av landet vårt som en høyteknologisk stat," sa Mykhailo Fedorov, Ukrainas visestatsminister for digital transformasjon, kommentert lovforslaget i september.
Det er et positivt skritt som streber etter å beskytte eiere av digitale eiendeler, børser og andre interessenter i bransjen. Spesielt bemerkelsesverdig er inkluderingen av begrepene digital lommebok, privat nøkkel og virtuelle eiendeler i ukrainsk lovgivning for første gang. Selv om det alltid vil være grupper som protesterer mot innføringen av regulering i krypto, er det totalt sett en lovende utvikling for industrien og bør oppmuntre til mer åpenhet og tillit for de som opererer i Ukraina, samt redusere svindel. Håpet er at skjulte gruveoperasjoner, unnvikende skatteordninger og andre «skygge»-kryptoaktiviteter nå skal reduseres, mens innovasjon vil øke og utenlandske investeringer vil strømme inn i landet.
Dessverre er det en elefant i rommet her. Selv hardhendte kryptofans står neppe i kø for å bestille enveisbilletter til Ukraina, gitt de pågående problemene med en viss Mr. Putin. Realiteten er at du kan liste opp alle de ukrainske krypto-positivene du ønsker – som lave skatter, strømlinjeformet juridisk rammeverk, forbedring av teknisk infrastruktur og en overflod av ingeniører – men så lenge det er 150 000 russiske tropper stasjonert ved grensen, er Ukrainas håp om å bli det digitale aktiva-knutepunktet i Øst-Europa sannsynlig ikke oppnåelig med det første.
Men, sett bort fra politiske bekymringer, kan Ukraina dampe mot fronten med det nye juridiske rammeverket. Mens Sør-Amerika har vært spesielt innbydende i sin tilnærming til kryptolegalisering, har Europa til dags dato ikke vært like varmt. EU har begynt å legge strammere bånd på kryptooverføringer, og streber etter å gjøre dem mer sporbare. Mens individuelle stater har legalisert det – kanskje mest bemerkelsesverdig var vedtakelsen av en lov i Tyskland i fjor som tillater German Spezialfonds å allokere opptil 20 % av sine eiendeler til krypto – hadde Ukraina fortsatt store forhåpninger om å lede den virtuelle utviklingen på kontinentet.
Selvfølgelig er det interessant med den sterke kontrasten sammenlignet med Russland. Putin har vært notorisk anti-krypto, presset på for et direkte forbud mot industrien og i stedet fokuserer innsatsen på utviklingen av en sentralbanks digital valuta.
Dette er altså enda en ting de to landene er uenige om.