Jeg synes alltid det er interessant når folk som er svært dyktige på sine respektive felt begynner å få hodet vendt mot kryptovaluta. Et slikt tilfelle er Catherine Tucker , Sloan Distinguished Professor of Management og professor i markedsføring ved MIT Sloan.
Jeg kom over hennes utmerkede publikasjon, Antitrust and Costless Verification: An Optimistic and a Pessimistic View of the Implikations of Blockchain Technology, som var langt forut for sin tid. Den ble skrevet i 2018, men er fortsatt svært relevant i dag. Faktisk antar hun at hennes akademiske jevnaldrende på den tiden trodde at digitale valutaer bare var “et blaff”.
Da jeg intervjuet Catherine fikk jeg noen svar om noen emner jeg lurte på, blant annet om endringer i landskapet siden publikasjonen ble skrevet for fire år siden
CoinJournal (CJ): Det var ganske tidlig å skrive akademiske artikler om kryptovaluta tilbake i 2018 – hvordan kom du først inn i krypto og bestemte deg for å skrive oppgaven? Hva var den første reaksjonen fra dine profesjonelle kolleger?
Catherine Tucker (CT): Som forsker begynte jeg å jobbe med spørsmål om kryptoøkonomi tilbake i 2014 da jeg var en del av teamet som hjalp til med å kjøre MIT bitcoin-eksperimentet der vi ga $100 i bitcoin til hver MIT-student.
På den tiden tenkte mine akademiske kolleger på digitale valutaer som et blaff.
CJ: Har ditt syn på virkningen av blokkjedeteknologi endret seg siden 2018?
CT : Nei. Selv om jeg tror flere forstår at blokkjede ikke er bitcoin.
CJ: Ville du ha forventet at den formelle reguleringen rundt krypto i 2018 hadde kommet videre på dette stadiet, både med hensyn til antitrust og andre områder?
CT : Jeg synes reguleringen har vært treg og bakovervendt så langt. Jeg tror vi har en jobb å gjøre når vi kommer opp med lover som gjenspeiler naturen til krypto i stedet for å lage lover som prøver å få kryptoteknologier til å fungere som tidligere årganger av teknologier.
CJ: Et område jeg umiddelbart tenker på når jeg leser din (utmerkede) artikkel, er det med sentralbankutstedte digitale valutaer (CBDC). Makten dette vil gi enten et stort selskap (si Apple, Google) eller en regjering kan være enorm – har du noen tanker om dette, spesielt fra et antitrustperspektiv?
CT : Vel sentralbanker har allerede ansvaret for fiat-valutaer! Og vi bytter ut enhver markedsmakt på grunn av avveininger om stabilitet og troverdighet. Jeg tror ikke dette blir annerledes her. Jeg tror også at på grunn av lave byttekostnader, er det usannsynlig at et hvilket som helst teknologifirma sponset av kryptovaluta vil ha betydelig markedsmakt i tradisjonell økonomisk forstand.
CJ: Store teknologiselskaper har blitt enda sterkere de siste årene. Tror du fortsatt at blokkjedealternativer teoretisk sett kan tilby mer demokratiske plattformer og påvirke voksende antitrust, som diskutert i avisen i 2018?
CT : Blokkjeder som gjør ting mindre fysiske og mer digitale reduserer byttekostnader som er den tradisjonelle kilden til markedsmakt. Så jeg fortsetter å være optimistisk.
CJ: Du skrev om åpen kildekode, og hvordan det er en nøkkelfaktor angående blokkjedeplattformer og antitrust, men tror du at mye svindel er et resultat av enkle copy-paste-gafler fra eksisterende blokkjeder og at de er så enkle å sette opp?
CT : Jeg tror at krypto som et teknologiområde har slikt seg ut med tanke på mengden svindel som har eksistert. Jeg tror dette er kombinasjonen av så mye investeringer som går inn, nye uprøvde teknologier og at det har vært uvanlig høy avkastning i forhold til andre sektorer av økonomien. Denne kombinasjonen har dessverre ført til svindel. Jeg tror ikke det nødvendigvis er en refleksjon av hvor lett det er å svindle spesielt.
CJ: Siden du skrev denne artikkelen, eksploderte desentralisert finans (DeFi) på scenen i 2020. Kan dette ha stor innvirkning på potensiell antitrust, og kontrollen som slike store institusjoner har over finansmarkedene?
CT : Jeg er spent på desentralisert finans. Hvis du tenker på det, spesielt i økonomier utenfor USA, har bankvirksomhet en tendens til å være uvanlig konsentrert og at det er store byttekostnader for å forlate en bank. Desentralisert finans som en bevegelse lover å endre dette konsentrasjonsmønsteret.
CJ: Du skrev i avisen at “Mens markedet er begynnende og for tiden har ingen kryptovaluta- eller blokkjedeprosjekter nådd noen meningsfull markedsmakt, vil noen av prosjektene i stor skala ha nok markedsandeler til å påvirke priser og forbrukervelferd”. Tror du at Bitcoins store forsprang når det gjelder innflytelse og markedsverdi ikke utgjør meningsfull markedsmakt, gitt dens evne til å flytte markedene til alle andre kryptovalutaer?
CT : Nei. Jeg tror Bitcoin som en first mover i en sektor der det er uprøvde teknologier har hatt en fordel når det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg er ikke kjent med noen byttekostnader som spesielt vil bety at dens store markedsandel innebærer monopolmakt. Som mange tradere vet er det enkelt å bytte mellom bitcoin og andre konkurrenter.