Viktige takeaways
- Bitcoin handles for $38 000 i Nigeria, med en premie på 66 %
- Den nigerianske sentralbanken har implementert minibankuttaksgrenser på $43 per dag for å presse mot et kontantløst samfunn i Afrikas største økonomi
- Sentralbanken kunngjorde også et konkurrerende kortsystem til Visa og Mastercard, i et forsøk på å redusere gebyrene
- Noen er spente på fremstøtet mot Bitcoin, men det er viktig å huske Bitcoins feil her også, skriver vår analytiker Dan Ashmore
- Internett-penetrasjonsraten er bare 35% i Nigeria, mens Bitcoins volatilitet betyr å tildele den en hvilken som helst “sikringsrolle” ville være idealistisk
En Bitcoin omsettes for mer enn $38 000 i Nigeria.
Prisen kan sees på den nigerianske børsen NairaEx, hvor den er notert til 17,8 millioner Naira. Det tilsvarer $38.600, til tross for at Bitcoin handles til $23.200 over hele markedet, noe som betyr at det handles for en premie på 66% i Nigeria.
Nigeria går over til et kontantløst samfunn
Premien kommer midt i en tid da den nigerianske sentralbanken gjør et stort fremstøt mot et kontantløst samfunn.
Begrensninger på minibankuttak har blitt implementert, og innbyggere har ikke muligheten til å ta ut mer enn 20 000 Naira per dag ($43 med gjeldende priser) og 100 000 per uke ($217).
Nigerias kontroversielle pengeforvaltning
Sentralbanken utvidet også fristen denne helgen for innbyggere til å veksle gamle sedler fra 24. januar til 10. februar. Nairasedler med høyere valører hadde blitt designet med mål om å redusere forfalskning og bruk av kontanter i samfunnet.
Dette tiltaket ble mye kritisert, med analytikere som pekte på ett veldig åpenbart spørsmål: hvordan reduserer utstedelse av nye sedler bruken av kontanter? Nigeria er Afrikas største økonomi og er fortsatt sterkt avhengig av kontanter.
Bortsett fra dette store spørsmålet, hevdet nigerianere at de ikke hadde fått nok tid til å bytte til de nye sedlene. Det var mange historier om køer ved banker, mens mange av Nigerias 210 millioner mennesker bor på landsbygda og ikke har tilgang til banker, hvor de er pålagt å bytte gamle sedler med nye.
Regjeringen hadde annonsert en ordning bare én uke før fristen for å hjelpe dem i slike landlige områder via bankrepresentanter, men det var fortsatt enighet om at det ikke var nok tid. Det ble også rapportert om mangel på nye sedler, med kommersielle långivere som fikk tak i de nye sedlene mindre enn en måned før fristen.
«Jeg har ingen gode nyheter for de som føler at vi bør flytte fristen; beklager, sa sentralbanksjef Godwin Emefiele sist tirsdag.
Ikke desto mindre falt sentralbanken til slutt, og det politiske presset økte i forkant av presidentvalget om noen uker.
Kan Bitcoin hjelpe Nigeria?
Den kaotiske utviklingen er bare det siste eksemplet på hvor dårlig regjeringer rundt om i verden ofte forvalter penger. Nigeria har heller ikke vært fremmed for inflasjon historisk sett.
Zoomer vi inn på 2022 ser vi at valutaen det siste året har blitt devaluert i en betydelig høyere hastighet enn de fleste utviklede økonomier over hele verden.
Med dette bakteppet annonserte sentralbanken også lanseringen av en innenlandsk kortordning forrige uke. Målet er å skape konkurranse for Visa og Mastercard, og igjen presse Nigeria mot et kontantløst samfunn, samtidig som landet sparer utenlandske transaksjonsgebyrer.
Målet kan være beundringsverdig, men realitetene i situasjonen gjør fremstøtet vanskelig. Som nevnt ovenfor er dette et samfunn som fortsatt er enormt avhengig av kontanter, med en massiv del av befolkningen utestengt fra bankvirksomhet.
Noen Bitcoinere peker mot krypto som en løsning for nigerianere. For meg føles dette litt idealistisk. Selv om det ikke er tvil om at Bitcoin er ekstremt tilgjengelig sammenlignet med banktjenester i utviklingsland, krever det fortsatt en Internett-tilkobling. Og i Nigeria er det ikke så lett tilgjengelig som ønsket.
Selv om det grunnleggende ved Bitcoin absolutt gjør det interessant i sammenheng med en valuta under strenge kontroller og med en historisk flørt med inflasjon, la oss ikke se bort fra det faktum at Bitcoin har sine egne problemer.
Én Bitcoin var verdt $68 000 for litt over et år siden og $16.000 mot slutten av fjoråret. Nå er den verdt $23.200. For de som bor på landsbygda i Nigeria, ville denne volatiliteten være tilbakevendende, og ganske enkelt gjør den helt umulig akkurat nå, til tross for ropet fra Bitcoin-entusiaster.
Jeg tror – og har skrevet mye om dette tidligere – at Bitcoin har virkelig spennende egenskaper med hensyn til utviklingsøkonomier og kollapsende valutaer, og hva som kan skje hvis eiendelen fortsetter å modnes.
Men i år 2023 er det en ekstrem risiko-eiendel som ikke kunne vært mindre egnet å lagre formuen sin i. Naira kan ha en inflasjon på 20 %+ akkurat nå, mens Bitcoin kan miste 50 % av verdien. På en dag.
Hvorfor er Bitcoin-premien så høy?
Måten jeg liker å se på dette er som Big Mac-indeksen med kjøpekraftsparitet. En morsom beregning for å måle hvor dyrt et land er, Big Mac-indeksen sammenligner prisen på den universelle varen som er McDonald’s mest kjente burger fra land til land.
På lignende måte kan det å se på prisen som Bitcoin handles til gi hint om hvor godt en nasjons penger fungerer. Premien på 66 % i Nigeria fremhever tydelig at det er noe reell uro i økonomien. Innbyggere som er villige til å betale et så enormt påslag for å få pengene sine ut av Naira er oppsiktsvekkende.
Så igjen kan det være andre faktorer som spiller inn. Kimichi-premien vedvarte som kjent i mange år, og beskriver den konstante premien som kunne sees i det koreanske bitcoin-markedet. Dette var først og fremst et resultat av regulatoriske problemer rundt den alltid kontroversielle Bitcoin.
Om ikke annet, viser denne historien fra Nigeria hvor skjør mye av verden er med hensyn til penger. Med disse episodene som skjer stadig oftere, så vel som de i Argentina, Libanon, Tyrkia og så videre, er det ingen overraskelse at det er et økende krav om den mystiske, desentraliserte ressursen som vi alle kaller Bitcoin.
Men å hevde at Bitcoin er noe i nærheten av en løsning akkurat nå, ville være naivt. Når det gjelder fremtiden, hvem vet?